Begynnelsen

Karrieren til Det Betales har ikke alltid vært en dans på roser. Som de fleste andre band måtte de bruke alle virkemidler de hadde til disposisjon, og selvfølgelig ha hellet med seg. Dette er

Tor Olsens historie om hvordan

Jeg har brukt mye tid på å besøke plateselskap, management og andre bransjefolk opp i gjennom årene. Jeg tok mange turer innom NRK og ba om å få snakke med blant annet Ivar Dyrhaug. Han ble nok veldig lei av maset mitt, og jeg kom ingen vei med han. Det var slik at man bare kunne henvende seg i resepsjonen og si hvem man ville besøke. De ringte inn til vedkommende og sa det var besøk, og de kom da ned for å ta i mot. Jeg ba om å få treffe Dyrhaug, og da han kom ned og fikk se meg sa han bare Åh… er det deg igjen. “Det var best om vi hadde en plateutgivelse å vise til. Så da måtte jeg jo skaffe meg det!”

Jeg jobbet en tid som lastebilsjåfør for Harald Lyche og jeg kjørte daglig til Oslo for å levere

konvolutter til forskjellige firmaer. En av kundene var NRK. De viste meg hvordan jeg kunne

komme inn i kantina på NRK uten å gå via resepsjonen. Det var en bakdør med calling

anlegg. Jeg skulle bare si Det er Olsen, så kom buzz-tonen og døra var åpen. Jeg benyttet meg

av den metoden mange ganger, og nå hadde jeg fri adgang til kantina til alle NRK ansatte. Her

satt kjendisene på rad, og jeg ble etterhvert kjent med mange av de. En dag kom jeg i prat

med selveste Odd Grythe, som var programleder for programmet Husker du. Jeg

spurte om vi kunne få være med i et program, og han svarte at det kunne være mulig, men det var best om vi hadde en plateutgivelse å vise til.

Så da måtte jeg jo skaffe meg det! Jeg tok kontakt med Audun Tylden i Slagerfabrikken, og sa jeg hadde fått en avtale med NRK om å bli med i Husker du dersom vi bare fikk gitt ut en plate først. Audun Tylden var som vanlig positiv. Vi fikk slippe til i Norges beste lydstudio og laget

noen innspillinger med Nils Birger Kvam som produsent. Vi kom i studio uten forberedelser, og alle ville være hovedvokalist. Da vi ikke klarte å bli enige, tok produsent Kvam avgjørelsen om at

trommis Tormod skulle synge. Vi andre tre var jo vokalistene i gruppa, og mente

Tormod ikke kunne synge, men Kvam holdt på sitt og slik ble det. Vi fikk gitt ut en

singelplate og vi kom på TV! Låten Yellow Submarine ble utgitt med norsk tekst, som vi

skrev selv med litt hjelp av Hans Rotmo. Låten nådde 7. plass på Dagbladet-lista og vi var

kjempestolte. Drammens Tidene-journalist Helge Helgesen omtalte plata og skrev «Jeg

kan ikke synge jeg heller, men så har jeg da heller ikke gitt ut plate». B-siden på singelen

var «Det er for sent» (You can’t do that). Vi hang mye inne på kontorene til Slagerfabrikken, og jeg ble nok litt for husvarm. Det var det ikke alle som likte, og da jeg etterhvert besvarte en telefon som ringte på kontoret fikk jeg beskjed om at nå var det nok. Heldigvis fikk plateselskapet en henvendelse fra en kollega i et annet selskap. Arve Sigvaldsen hadde kommet over noen ferdiginnspilte komposisjoner til Beatles-låter, og ville at vi skulle gjøre noen

innspillinger med norske tekster i hans studio, Talent Produksjon AS. Ukebladet PS ga ut noen samlekassetter og Arve hadde skrevet om PS I love you som en slags reklamelåt. En kompis av Jan Rudolf(daværende bassist i bandet), Odd Barbakken, laget en norsk tekst på «I saw her standing there», og selveste Benny Borg skrev en vakker tekst på «‘Till there was you». Vi nektet å synge på de ferdige komposisjonene, og jeg forlangte at vi skulle spille selv. Det ble selvsagt mye dyrere for Sigvaldsen, men jeg vil påstå det låt mye bedre. Disse 3 innspillingene ligger på Spotify under tittelen «Beatles på Norsk».